Mange bruker UTC og GMT som om de var det samme, og til hverdags er de nesten det. Bak dem ligger to svært ulike måter å holde tiden på: jordas rotasjon og atomenes svingninger. Her ser du hvordan de henger sammen.
GMT: tid fra sola
Greenwich Mean Time, GMT, var opprinnelig den midlere soltiden ved det kongelige observatoriet i Greenwich i London. Den bygde på jordas rotasjon: middag var da den gjennomsnittlige sola krysset meridianen. Fordi jordbanen ikke er sirkelrund, ligger den virkelige sola noen ganger foran klokka og noen ganger bak, med opptil omtrent 16 minutter i løpet av året, så astronomene tar et gjennomsnitt for å få en jevn middeltid.
GMT ble verdens referanse på 1800-tallet, da skip og jernbaner trengte en felles tid, og Greenwich-meridianen ble valgt som nullstrek for lengdegrad i 1884.
Atomtid: å telle svingninger
Jordas rotasjon er ikke helt jevn. Den bremses litt av tidevannet og endrer seg på grunn av jordskjelv, smeltende is og bevegelser inne i planeten. På 1950-tallet bygde forskere ur som teller svingningene til atomer, som er langt jevnere.
Siden 1967 har sekundet vært definert som 9 192 631 770 perioder av strålingen fra et cesium-133-atom. De beste atomurene i dag taper under ett sekund på hundrevis av millioner år, og den internasjonale atomtiden, TAI, lages ved å ta gjennomsnittet av hundrevis av dem rundt om i verden.
UTC: et kompromiss
Koordinert universaltid, UTC, ble innført i 1960 og fikk sin moderne form i 1972. Den tikker i det jevne tempoet til atomsekunder, men holdes innenfor ett sekund av jordas rotasjon ved at et skuddsekund av og til legges til. Det gjør UTC både presis og i takt med sola.
For nesten alle praktiske formål er UTC og GMT det samme, og tidssoner defineres vanligvis som forskyvninger fra UTC. Storbritannia bruker GMT som vintertid, som tilsvarer UTC+0, og British Summer Time, UTC+1, om sommeren. GMT er altså en tidssone, mens UTC er en tidsstandard.
Skuddsekunder
Mellom 1972 og 2016 ble det lagt til 27 skuddsekunder, alltid i slutten av 30. juni eller 31. desember. Disse dagene hadde det siste minuttet 61 sekunder, vist som 23:59:60. Det siste ble lagt til 31. desember 2016.
Skuddsekunder er en hodepine for datamaskiner. Mange systemer forutsetter at et minutt har 60 sekunder, og et skuddsekund kan gi krasj, doble tidsstempler eller tid som går bakover. Noen store selskaper unngår problemet ved å smøre det ekstra sekundet utover mange timer.
Planen om å slutte med skuddsekunder
I 2022 stemte det internasjonale organet som fastsetter standarden for sekundet for å slutte å legge til skuddsekunder innen 2035. Etter det vil UTC få lov til å drive bort fra jordas rotasjon med et større beløp, trolig et minutt eller mer, før noen korreksjon vurderes, en endring som ikke vil trengs på flere tiår.
De siste årene har jorda rotert litt raskere enn før, noe som til og med ville kreve et negativt skuddsekund, der et sekund fjernes, og det er noe ingen har prøvd.
Hvorfor forskjellen betyr lite, og når den gjør det
I vanlig bruk er forskjellen mellom UTC og GMT under ett sekund, så du kan behandle dem som det samme. Piloter og militæret bruker ordet «Zulu» om UTC, og servere, logger og programvare lagrer vanligvis UTC slik at oppføringer fra ulike steder kan sammenlignes. Problemer oppstår når noen skriver GMT i en timeplan i juli i London, når lokal tid faktisk er BST, som ligger en time foran, og det har ført til mange tapte møter.
Vanlige misforståelser
Det er lett å tro at UTC står for «universal time coordinated», men forkortelsen er et kompromiss mellom den engelske og den franske rekkefølgen av ordene, slik at den ikke favoriserer ett av språkene. Det er heller ikke riktig at GMT og UTC alltid er den samme klokka i Storbritannia: om sommeren bruker landet UTC+1.
Andre tidsskalaer
- UT1 er tiden som er definert direkte av jordas rotasjon.
- TAI er ren atomtid, som for tiden ligger 37 sekunder foran UTC.
- GPS-tid er også atomtid og har ikke skuddsekunder, så den ligger nå 18 sekunder foran UTC.
- Unix-tid, som brukes i datamaskiner, teller sekunder siden 1. januar 1970 og ser bort fra skuddsekunder.
Hvordan enhetene dine får tiden
Telefoner og datamaskiner har ikke atomur. De henter tiden fra servere på internett med protokollen Network Time Protocol, og disse serverne får den i sin tur fra atomur eller GPS-satellitter. Det holder en vanlig enhet nøyaktig til innenfor noen få millisekunder.
Klokka på denne siden viser tiden på enheten din, kontrollert mot internettid slik at den holder seg nøyaktig, og verktøyet for Unix-tidsstempel viser det samme øyeblikket som et antall sekunder.