NO

Helligdager i Norge: datoer og hvordan de regnes ut

Norge har tolv offentlige helligdager i året ved siden av søndager. Noen ligger på samme dato hvert år, og andre flytter seg med påsken. Denne guiden lister dem alle med datoene for de neste tre årene og forklarer systemet.

De offisielle fridagene

I Norge er helligdagene nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, andre påskedag, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag, første pinsedag, andre pinsedag, første juledag og andre juledag. Søndager regnes også som hviledager.

På helligdager er de fleste butikker stengt etter loven, med noen unntak som små butikker og butikker på bensinstasjoner, flyplasser og jernbanestasjoner.

Faste helligdager

Disse ligger på samme dato hvert år, men ukedagen endrer seg. Her er datoene for de neste tre årene:

17. mai markerer undertegningen av den norske grunnloven på Eidsvoll i 1814. 1. mai ble helligdag ved lov i 1947.

Helligdager som flytter seg med påsken

Påskedag bestemmer datoene på fem av helligdagene. Regelen for selve datoen er forklart i guiden om hvordan påsken regnes ut. Her er datoene, regnet ut fra antall dager fra første påskedag:

Fridager som ikke er helligdager

Julaften, 24. desember, er ikke offisiell helligdag, men i praksis er de fleste arbeidsplasser stengt eller stenger tidlig. Det samme gjelder nyttårsaften mange steder. Om en arbeidstaker har fri avhenger av tariffavtalen eller arbeidsgiveren.

Flere andre dager markeres uten å være fridager, for eksempel morsdag, farsdag, første søndag i advent og samenes nasjonaldag 6. februar.

Helligdager i helgene

Noen helligdager faller på søndag eller lørdag i enkelte år. For eksempel falt 17. mai på en søndag i 2020, og første juledag blir en lørdag i 2027. I Norge får du ikke en erstatningsfridag, slik det er vanlig i andre land, så en helligdag i helgen er rett og slett tapt.

For dem som planlegger ferie er de årene der helligdagene faller på hverdager best, fordi en helligdag på torsdag gjør det lett å ta en lang helg med bare én feriedag.

Arbeidsdager og helligdager

En vanlig uke har fem arbeidsdager, fra mandag til fredag. Hver helligdag som faller på en ukedag fjerner én arbeidsdag. I et typisk norsk år faller omtrent ni av helligdagene på en ukedag, så det blir rundt 252 arbeidsdager før ferie.

For å telle arbeidsdager mellom to datoer kan du bruke arbeidsdagerverktøyet på denne siden og trekke fra helligdagene fra listen ovenfor som faller i perioden.

Klemdager og lange helger

Fordi Kristi himmelfartsdag alltid er en torsdag, tar mange fredagen fri og får en fire dagers helg. En slik fridag mellom en helligdag og en helg kalles en klemdag. Når 1. mai eller 17. mai faller tett på himmelfarten, kan du i gode år få nesten to uker fri med bare noen få feriedager. Det lønner seg derfor å se på kalenderen for hele året før du planlegger ferien, og å sammenligne årene i listene ovenfor.

Arbeidsgivere setter ofte opp lister over klemdager, og i skolen og barnehagen er det vanlig med egne planleggingsdager i de samme periodene.

Helligdager i andre land

Helligdager er svært ulike. Storbritannia har bank holidays, USA har føderale helligdager som Thanksgiving og uavhengighetsdagen, og mange land har helligdager som følger andre kalendere, som id eller diwali, som flytter seg hvert år med månekalenderen.

Hvis du jobber internasjonalt, er det lurt å sjekke helligdagskalenderen til det andre landet før du setter en frist.

Verktøy: Tell arbeidsdager mellom to datoer

Les også

Slik fungerer tidssoner: UTC, forskyvning og datolinjenEn enkel forklaring på tidssoner: hvorfor de finnes, hvordan UTC-forskyvninger fungerer, hvorfor noen er halvtimer og hvor datoen skifter.UTC, GMT og atomtid: hva er forskjellen?Hva UTC og GMT betyr, hvordan atomur definerer sekundet, og hvorfor det finnes skuddsekunder som nå fases ut.Slik teller du dagene mellom to datoerMetoder for å telle dager mellom datoer for hånd, om du skal ta med siste dag, hvordan skuddår og ulike månedslengder spiller inn, og hvordan datamaskiner gjør det.