Tredve dager har september, april, juni og november. At månedene har ulik lengde er ikke en feil. Det er restene av en kalender som har blitt reformert, justert og lappet i over to tusen år.
Kalenderen med ti måneder
Etter tradisjonen hadde den eldste romerske kalenderen bare ti måneder og 304 dager, med start i mars. Det forklarer hvorfor september, oktober, november og desember har navn som kommer fra de latinske ordene for sju, åtte, ni og ti, selv om de nå er den niende til tolvte måneden. Vinteren etter desember ble rett og slett ikke talt med.
Detaljene i denne tidlige kalenderen er usikre, fordi romerne selv skrev om den flere hundre år senere.
Januar og februar
Kong Numa Pompilius sies å ha lagt til januar og februar for å dekke vinterhullet, og det ga et år på omtrent 355 dager. Fordi 355 dager er ti dager mindre enn et solår, måtte romerne av og til sette inn en ekstra måned, og prestene som kontrollerte dette hadde politiske grunner til å gjøre året lengre eller kortere.
På Julius Cæsars tid var kalenderen så langt ute av takt med årstidene at høstfestene ikke lenger falt om høsten.
Julius Cæsars reform
I 46 f.Kr. reformerte Cæsar kalenderen, med råd fra astronomen Sosigenes fra Alexandria. For å få året i takt med årstidene ble 46 f.Kr. gjort 445 dager langt, noe som er kjent som forvirringens år. Fra 45 f.Kr. hadde året 365 dager, med en ekstra dag hvert fjerde år.
Cæsar fordelte dagene på månedene i det mønsteret vi fortsatt bruker, bortsett fra februar, som fikk restdagene. Januar ble årets første måned.
To måneder oppkalt etter keisere
Den femte måneden, Quintilis, ble omdøpt til juli til ære for Julius Cæsar etter hans død. Den sjette måneden, Sextilis, ble omdøpt til august for keiser Augustus. En populær historie sier at august fikk 31 dager for ikke å være kortere enn juli, og at en dag ble tatt fra februar. Denne historien er trolig en senere oppfinnelse, fordi lengdene ble fastsatt allerede under Cæsar.
De andre navnene er eldre: januar er oppkalt etter guden Janus, mars etter Mars, mai etter gudinnen Maia og juni etter Juno.
Gregors korreksjon
Cæsars år på 365,25 dager var litt for langt, og på 1500-tallet lå kalenderen ti dager etter årstidene. I 1582 fjernet pave Gregor XIII ti dager, slik at 4. oktober ble etterfulgt av 15. oktober, og finpusset skuddårsregelen. Protestantiske og ortodokse land godtok den mye senere.
Storbritannia og koloniene byttet i 1752, da 2. september ble etterfulgt av 14. september. Russland byttet i 1918, etter revolusjonen, da 1. februar ble etterfulgt av 14. februar.
Rimet og knokene
For å huske månedene med 31 dager kan du bruke knokene. Knytt neven og tell langs knokene og mellomrommene mellom dem. Månedene som havner på en knoke har 31 dager, og de som havner i et mellomrom har 30, eller 28 for februar. Rimet fungerer også: tredve dager har september, april, juni og november, alle de andre har tredve og én, bortsett fra februar alene.
Sju måneder har 31 dager, fire har 30, og én har 28 eller 29.
Et år i tall
Et vanlig år har 365 dager, som er 52 uker og én dag. Det har tolv måneder, hvorav sju har 31 dager. Den lengste avstanden mellom to månedsskifter er 31 dager, og den korteste er 28, så den første i måneden kan falle på en hvilken som helst ukedag, og hver måned med 31 dager har fem av minst tre ulike ukedager. Derfor har noen måneder fem fredager, lørdager og søndager, og andre ikke.
Kalendere som fungerer annerledes
Andre kalendere bygger på andre prinsipper. Den islamske kalenderen er rent månebasert, med tolv måneder på 29 eller 30 dager og et år på omtrent 354 dager, så høytidene flytter seg gjennom årstidene. Den jødiske og den kinesiske kalenderen er måne- og solkalendere og legger til en skuddmåned for å holde takten med sola. Den persiske kalenderen er solbasert og svært nøyaktig.
Den gregorianske kalenderen er nå standard for sivil bruk nesten overalt, også i land som bruker sine tradisjonelle kalendere til religiøse høytider.
Kunne vi hatt en bedre kalender?
Reformivrige har foreslått kalendere med like måneder eller en fast ukedag for hver dato, som Den internasjonale faste kalenderen med tretten måneder på 28 dager. De har aldri blitt innført, hovedsakelig fordi det å endre ukesyklusen ville forstyrre religiøs praksis og fordi det nåværende systemet, uansett hvor rart, fungerer.
For datoer og dagtelling i et hvilket som helst kalenderår tar verktøyene på denne siden seg av regnestykket.