To ganger i året flytter store deler av verden klokka en time. Ideen er eldre enn de fleste tror, og historien inneholder et satirisk brev, en insektsamler, to verdenskriger og en debatt som fortsatt pågår.
En tidlig spøk om stearinlys
I 1784 skrev Benjamin Franklin, som da var i Paris, et humoristisk brev til en avis og foreslo at parisere kunne spare penger på stearinlys hvis de sto tidligere opp om sommeren og brukte morgenlyset. Han foreslo ikke å endre klokkene, og brevet var ment som en spøk, men det nevnes ofte som den første omtalen av ideen.
Det første alvorlige forslaget kom et århundre senere. I 1895 foreslo George Hudson, en entomolog på New Zealand, å stille klokka to timer frem om sommeren for å få mer dagslys til å lete etter insekter etter jobb.
William Willett og bortkastet dagslys
I 1907 ga den britiske byggmesteren William Willett ut et hefte som het The Waste of Daylight. Han mente at millioner av mennesker sov bort de beste timene av sommermorgenene, og foreslo å stille klokka frem i små steg på tjue minutter i løpet av april. Parlamentet diskuterte planen, men vedtok den ikke, og Willett døde i 1915.
Første verdenskrig
Tyskland og Østerrike-Ungarn var de første som innførte sommertid nasjonalt, 30. april 1916, for å spare kull under krigen. Storbritannia fulgte i mai 1916, og mange andre land innførte den i løpet av måneder, blant annet Norge. USA vedtok den med Standard Time Act i 1918, men opphevet den et år senere etter at bøndene protesterte.
Etter krigen droppet mange land den igjen, og klokkene ble brukt i noen byer og ikke i andre, noe som ga USA et lappeteppe av lokale regler i flere tiår.
Andre verdenskrig og energikrisen
Under andre verdenskrig kom sommertiden tilbake. USA hadde «War Time» hele året fra februar 1942 til september 1945, og Storbritannia brukte dobbel sommertid, to timer foran Greenwich, om somrene.
På 1970-tallet gjorde oljekrisen energisparing aktuelt igjen, og flere europeiske land innførte sommertid for godt. USA prøvde helårs sommertid i 1974, men den ble droppet etter den første vinteren fordi barn gikk til skolen i mørket. Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.
Samordning av datoene
Lenge stilte landene i Europa klokka på ulike dager, noe som skapte trøbbel for togrutetabeller og flyruter. De europeiske fellesskapene fastsatte datoene på 1980-tallet, og fra 1996 slutter sommertiden i hele unionen siste søndag i oktober. Den begynner siste søndag i mars.
I USA satte Uniform Time Act fra 1966 felles regler, og i 2007 ble perioden utvidet, slik at den nå går fra andre søndag i mars til første søndag i november.
Argumenter for og mot
Tilhengerne sier at sommertid gir mer lys om kvelden, som folk bruker til utendørsaktiviteter, handling og lavere strømbruk til belysning. Kritikerne påpeker at energibesparelsen er liten og i noen studier ikke finnes i det hele tatt, fordi folk bruker mer oppvarming på mørke morgener og mer aircondition på lyse kvelder.
Noen studier knytter vårens klokkeskifte til en kortvarig økning i søvnproblemer og ulykker dagene etter, selv om bevisene er blandede. Andre påpeker at selve skiftet er til bry for alle som jobber med timeplaner.
Land som sluttet
Russland innførte permanent sommertid i 2011 og deretter permanent normaltid i 2014, etter at mørke vintermorgener viste seg upopulære. Tyrkia sluttet å stille klokka i 2016 og står nå på sommertid hele året. Mexico avskaffet sommertid i det meste av landet i 2022, og Brasil i 2019.
Land nær ekvator bruker den aldri, fordi dagslengden knapt endrer seg.
Slik er det i Norge i dag
Norge følger de samme datoene som EU. Sommertiden begynner siste søndag i mars, da klokka stilles fra 02.00 til 03.00, og den slutter siste søndag i oktober, da klokka stilles fra 03.00 tilbake til 02.00. Natten til sommertid er dermed én time kortere, og natten tilbake til normaltid én time lengre. Mobiler, datamaskiner og de fleste digitale klokker stiller seg selv, mens vegg- og armbåndsur og bilklokker ofte må stilles for hånd.
Ordet sommertid brukes i hverdagen om perioden med klokka foran, og normaltid eller vintertid om resten av året. Hvilken av dem som egentlig er den vanlige tiden, er nettopp det EU-debatten dreier seg om.
Debatten i dag
I 2018 foreslo EU-kommisjonen å avskaffe klokkeskiftene etter en offentlig spørreundersøkelse der millioner av europeere stemte for å avskaffe dem. Europaparlamentet sluttet seg til i 2019, men medlemslandene har ikke blitt enige om hvorvidt man skal stå på sommer- eller normaltid, så foreløpig stilles klokka fortsatt to ganger i året.
Du kan se når neste skifte skjer i din by med klokke- og tidssoneverktøyene på denne siden.